publicerad: 2015
mittenpolitiker
mitt·en|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ mittenpolitik
Singular | |
---|---|
en mittenpolitiker | obestämd form |
en mittenpolitikers | obestämd form genitiv |
mittenpolitikern | bestämd form |
mittenpolitikerns | bestämd form genitiv |
Plural | |
mittenpolitiker | obestämd form |
mittenpolitikers | obestämd form genitiv |
mittenpolitikerna | bestämd form |
mittenpolitikernas | bestämd form genitiv |