publicerad: 2015
mittenpolitiker
mitt·en|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ mittenpolitik
| Singular | |
|---|---|
| en mittenpolitiker | obestämd form |
| en mittenpolitikers | obestämd form genitiv |
| mittenpolitikern | bestämd form |
| mittenpolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mittenpolitiker | obestämd form |
| mittenpolitikers | obestämd form genitiv |
| mittenpolitikerna | bestämd form |
| mittenpolitikernas | bestämd form genitiv |


