publicerad: 2015
monism
mon·ism
[‑is´m]
substantiv
~en • åskådning som härleder allt ur en enda princip el. substans, enhetslära
| Singular | |
|---|---|
| en monism | obestämd form |
| en monisms | obestämd form genitiv |
| monismen | bestämd form |
| monismens | bestämd form genitiv |


