publicerad: 2015
motighet
mot·ig·het
substantiv
~en ~er motig
| Singular | |
|---|---|
| en motighet | obestämd form |
| en motighets | obestämd form genitiv |
| motigheten | bestämd form |
| motighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| motigheter | obestämd form |
| motigheters | obestämd form genitiv |
| motigheterna | bestämd form |
| motigheternas | bestämd form genitiv |


