publicerad: 2015
motlut
mot|lut
substantiv
~et; pl. ~ • uppförsbacke
| Singular | |
|---|---|
| ett motlut | obestämd form |
| ett motluts | obestämd form genitiv |
| motlutet | bestämd form |
| motlutets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| motlut | obestämd form |
| motluts | obestämd form genitiv |
| motluten | bestämd form |
| motlutens | bestämd form genitiv |


