publicerad: 2015
motsägelsefullhet
mot·säg·else|full·het
substantiv
~en ~er motsägelsefull
| Singular | |
|---|---|
| en motsägelsefullhet | obestämd form |
| en motsägelsefullhets | obestämd form genitiv |
| motsägelsefullheten | bestämd form |
| motsägelsefullhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| motsägelsefullheter | obestämd form |
| motsägelsefullheters | obestämd form genitiv |
| motsägelsefullheterna | bestämd form |
| motsägelsefullheternas | bestämd form genitiv |


