publicerad: 2015
mottagningsenhet
mot·tag·nings|en·het
substantiv
~en ~er • till mottagning 2 enhet 1
| Singular | |
|---|---|
| en mottagningsenhet | obestämd form |
| en mottagningsenhets | obestämd form genitiv |
| mottagningsenheten | bestämd form |
| mottagningsenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mottagningsenheter | obestämd form |
| mottagningsenheters | obestämd form genitiv |
| mottagningsenheterna | bestämd form |
| mottagningsenheternas | bestämd form genitiv |


