publicerad: 2015
musikbegåvning
mus·ik|be·gåv·ning
substantiv
~en ~ar musik begåvning
| Singular | |
|---|---|
| en musikbegåvning | obestämd form |
| en musikbegåvnings | obestämd form genitiv |
| musikbegåvningen | bestämd form |
| musikbegåvningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| musikbegåvningar | obestämd form |
| musikbegåvningars | obestämd form genitiv |
| musikbegåvningarna | bestämd form |
| musikbegåvningarnas | bestämd form genitiv |


