publicerad: 2015
muskedunder
muske|dunder
[‑dun´der]
substantiv
‑dundret; pl. ~, best. pl. ‑dundren • ⟨vard.⟩ tungt och omodernt gevär
| Singular | |
|---|---|
| ett muskedunder | obestämd form |
| ett muskedunders | obestämd form genitiv |
| muskedundret | bestämd form |
| muskedundrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| muskedunder | obestämd form |
| muskedunders | obestämd form genitiv |
| muskedundren | bestämd form |
| muskedundrens | bestämd form genitiv |


