publicerad: 2015
myrten
myrten
[myrt´en]
substantiv; best. ~; pl. myrtnar • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en myrten | obestämd form |
| en myrtens | obestämd form genitiv |
| myrten | bestämd form |
| myrtens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| myrtnar | obestämd form |
| myrtnars | obestämd form genitiv |
| myrtnarna | bestämd form |
| myrtnarnas | bestämd form genitiv |


