publicerad: 2015
myteri
myt·eri
[‑eri´]
substantiv
~et ~er • samfälld vägran av trupp el. skeppsbesättning att lyda, uppror
| Singular | |
|---|---|
| ett myteri | obestämd form |
| ett myteris | obestämd form genitiv |
| myteriet | bestämd form |
| myteriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| myterier | obestämd form |
| myteriers | obestämd form genitiv |
| myterierna | bestämd form |
| myteriernas | bestämd form genitiv |


