publicerad: 2015
märkare
märk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. märkarna • märkare av renar
| Singular | |
|---|---|
| en märkare | obestämd form |
| en märkares | obestämd form genitiv |
| märkaren | bestämd form |
| märkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| märkare | obestämd form |
| märkares | obestämd form genitiv |
| märkarna | bestämd form |
| märkarnas | bestämd form genitiv |


