publicerad: 2015
mästertjuv
mäst·er|tjuv
substantiv
~en ~ar mäster 2 tjuv 1
| Singular | |
|---|---|
| en mästertjuv | obestämd form |
| en mästertjuvs | obestämd form genitiv |
| mästertjuven | bestämd form |
| mästertjuvens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| mästertjuvar | obestämd form |
| mästertjuvars | obestämd form genitiv |
| mästertjuvarna | bestämd form |
| mästertjuvarnas | bestämd form genitiv |


