publicerad: 2015
naivitet
na·iv·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • barnslighet
| Singular | |
|---|---|
| en naivitet | obestämd form |
| en naivitets | obestämd form genitiv |
| naiviteten | bestämd form |
| naivitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| naiviteter | obestämd form |
| naiviteters | obestämd form genitiv |
| naiviteterna | bestämd form |
| naiviteternas | bestämd form genitiv |


