publicerad: 2015
naturförstörelse
nat·ur|för·stör·else
substantiv
~n ~r natur 1 förstörelse
| Singular | |
|---|---|
| en naturförstörelse | obestämd form |
| en naturförstörelses | obestämd form genitiv |
| naturförstörelsen | bestämd form |
| naturförstörelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| naturförstörelser | obestämd form |
| naturförstörelsers | obestämd form genitiv |
| naturförstörelserna | bestämd form |
| naturförstörelsernas | bestämd form genitiv |


