publicerad: 2015
nauruer
nauru·er
[nau´ru‑]
substantiv
~n; pl. ~ • mansperson från Nauru
| Singular | |
|---|---|
| en nauruer | obestämd form |
| en nauruers | obestämd form genitiv |
| nauruern | bestämd form |
| nauruerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nauruer | obestämd form |
| nauruers | obestämd form genitiv |
| nauruerna | bestämd form |
| nauruernas | bestämd form genitiv |


