publicerad: 2015
navare
nav·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. navarna • grov träborr; handbergborr
| Singular | |
|---|---|
| en navare | obestämd form |
| en navares | obestämd form genitiv |
| navaren | bestämd form |
| navarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| navare | obestämd form |
| navares | obestämd form genitiv |
| navarna | bestämd form |
| navarnas | bestämd form genitiv |


