publicerad: 2015
nektarium
nekt·ari·um
[‑a´ri‑ el. ‑a`ri‑]
substantiv
nektariet nektarier • körtel i blomma som avsöndrar nektar
| Singular | |
|---|---|
| ett nektarium | obestämd form |
| ett nektariums | obestämd form genitiv |
| nektariet | bestämd form |
| nektariets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nektarier | obestämd form |
| nektariers | obestämd form genitiv |
| nektarierna | bestämd form |
| nektariernas | bestämd form genitiv |


