publicerad: 2015
neoklassiker
neo|klass·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ neo- klassiker 1
| Singular | |
|---|---|
| en neoklassiker | obestämd form |
| en neoklassikers | obestämd form genitiv |
| neoklassikern | bestämd form |
| neoklassikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| neoklassiker | obestämd form |
| neoklassikers | obestämd form genitiv |
| neoklassikerna | bestämd form |
| neoklassikernas | bestämd form genitiv |


