publicerad: 2015
nervositet
nerv·os·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • till nervös
| Singular | |
|---|---|
| en nervositet | obestämd form |
| en nervositets | obestämd form genitiv |
| nervositeten | bestämd form |
| nervositetens | bestämd form genitiv |


