publicerad: 2015
nominativ
nom·in·at·iv
substantiv
~en ~er • ⟨språkv.⟩ subjektskasus, grundkasus
| Singular | |
|---|---|
| en nominativ | obestämd form |
| en nominativs | obestämd form genitiv |
| nominativen | bestämd form |
| nominativens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nominativer | obestämd form |
| nominativers | obestämd form genitiv |
| nominativerna | bestämd form |
| nominativernas | bestämd form genitiv |


