publicerad: 2015
norm
norm
[når´m]
substantiv
~en ~er • regel, rättesnöre; måttstock, mönster
| Singular | |
|---|---|
| en norm | obestämd form |
| en norms | obestämd form genitiv |
| normen | bestämd form |
| normens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| normer | obestämd form |
| normers | obestämd form genitiv |
| normerna | bestämd form |
| normernas | bestämd form genitiv |


