publicerad: 2015
norska
norska
substantiv
~n norskor 1 knappast pl.; språket i Norge2 kvinna från Norge
| Singular | |
|---|---|
| en norska | obestämd form |
| en norskas | obestämd form genitiv |
| norskan | bestämd form |
| norskans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| norskor | obestämd form |
| norskors | obestämd form genitiv |
| norskorna | bestämd form |
| norskornas | bestämd form genitiv |


