publicerad: 2015
nukleon
nukle·on
[‑å´n]
substantiv
~en ~er • neutron el. proton
| Singular | |
|---|---|
| en nukleon | obestämd form |
| en nukleons | obestämd form genitiv |
| nukleonen | bestämd form |
| nukleonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nukleoner | obestämd form |
| nukleoners | obestämd form genitiv |
| nukleonerna | bestämd form |
| nukleonernas | bestämd form genitiv |


