publicerad: 2015
numismatiker
num·ism·at·ik·er
[‑a´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ numismatik
| Singular | |
|---|---|
| en numismatiker | obestämd form |
| en numismatikers | obestämd form genitiv |
| numismatikern | bestämd form |
| numismatikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| numismatiker | obestämd form |
| numismatikers | obestämd form genitiv |
| numismatikerna | bestämd form |
| numismatikernas | bestämd form genitiv |


