publicerad: 2015
nuna
nuna
substantiv
~n nunor • ⟨vard.⟩ ansikte
| Singular | |
|---|---|
| en nuna | obestämd form |
| en nunas | obestämd form genitiv |
| nunan | bestämd form |
| nunans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nunor | obestämd form |
| nunors | obestämd form genitiv |
| nunorna | bestämd form |
| nunornas | bestämd form genitiv |


