publicerad: 2015
nässla
nässla
substantiv
~n nässlor • en växt – I sammansättn. nässel-.
| Singular | |
|---|---|
| en nässla | obestämd form |
| en nässlas | obestämd form genitiv |
| nässlan | bestämd form |
| nässlans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| nässlor | obestämd form |
| nässlors | obestämd form genitiv |
| nässlorna | bestämd form |
| nässlornas | bestämd form genitiv |


