publicerad: 2015
obegriplighet
o|be·grip·lig·het
substantiv
~en ~er obegriplig
| Singular | |
|---|---|
| en obegriplighet | obestämd form |
| en obegriplighets | obestämd form genitiv |
| obegripligheten | bestämd form |
| obegriplighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| obegripligheter | obestämd form |
| obegripligheters | obestämd form genitiv |
| obegripligheterna | bestämd form |
| obegripligheternas | bestämd form genitiv |


