publicerad: 2015
obeslutsamhet
o|be·slut·sam·het
substantiv
~en obeslutsam
| Singular | |
|---|---|
| en obeslutsamhet | obestämd form |
| en obeslutsamhets | obestämd form genitiv |
| obeslutsamheten | bestämd form |
| obeslutsamhetens | bestämd form genitiv |


