publicerad: 2015
obeveklighet
o|be·vek·lig·het
substantiv
~en obeveklig
| Singular | |
|---|---|
| en obeveklighet | obestämd form |
| en obeveklighets | obestämd form genitiv |
| obevekligheten | bestämd form |
| obeveklighetens | bestämd form genitiv |


