publicerad: 2015
objektivitet
ob·jekt·iv·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en 1objektiv
| Singular | |
|---|---|
| en objektivitet | obestämd form |
| en objektivitets | obestämd form genitiv |
| objektiviteten | bestämd form |
| objektivitetens | bestämd form genitiv |


