publicerad: 2015
odygdighet
o|dygd·ig·het
substantiv
~en odygdig
| Singular | |
|---|---|
| en odygdighet | obestämd form |
| en odygdighets | obestämd form genitiv |
| odygdigheten | bestämd form |
| odygdighetens | bestämd form genitiv |


