publicerad: 2015
oegentlighet
o|egent·lig·het
substantiv
~en ~er • bedrägeri, lurendrejeri
| Singular | |
|---|---|
| en oegentlighet | obestämd form |
| en oegentlighets | obestämd form genitiv |
| oegentligheten | bestämd form |
| oegentlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oegentligheter | obestämd form |
| oegentligheters | obestämd form genitiv |
| oegentligheterna | bestämd form |
| oegentligheternas | bestämd form genitiv |


