publicerad: 2015
oenhetlighet
o|en·het·lig·het
substantiv
~en oenhetlig
| Singular | |
|---|---|
| en oenhetlighet | obestämd form |
| en oenhetlighets | obestämd form genitiv |
| oenhetligheten | bestämd form |
| oenhetlighetens | bestämd form genitiv |


