publicerad: 2015
ofärdighet
o|färd·ig·het
substantiv
~en ~er • till ofärdig 1
| Singular | |
|---|---|
| en ofärdighet | obestämd form |
| en ofärdighets | obestämd form genitiv |
| ofärdigheten | bestämd form |
| ofärdighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ofärdigheter | obestämd form |
| ofärdigheters | obestämd form genitiv |
| ofärdigheterna | bestämd form |
| ofärdigheternas | bestämd form genitiv |


