publicerad: 2015
oförklarlighet
o|för·klar·lig·het
substantiv
~en ~er oförklarlig
| Singular | |
|---|---|
| en oförklarlighet | obestämd form |
| en oförklarlighets | obestämd form genitiv |
| oförklarligheten | bestämd form |
| oförklarlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oförklarligheter | obestämd form |
| oförklarligheters | obestämd form genitiv |
| oförklarligheterna | bestämd form |
| oförklarligheternas | bestämd form genitiv |


