publicerad: 2015
oförskämdhet
o|för·skämd·het
substantiv
~en ~er oförskämd
| Singular | |
|---|---|
| en oförskämdhet | obestämd form |
| en oförskämdhets | obestämd form genitiv |
| oförskämdheten | bestämd form |
| oförskämdhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oförskämdheter | obestämd form |
| oförskämdheters | obestämd form genitiv |
| oförskämdheterna | bestämd form |
| oförskämdheternas | bestämd form genitiv |


