publicerad: 2015
oförsynthet
o|för·synt·het
substantiv
~en ~er • äv. oförsynt yttrande el. handlande
| Singular | |
|---|---|
| en oförsynthet | obestämd form |
| en oförsynthets | obestämd form genitiv |
| oförsyntheten | bestämd form |
| oförsynthetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oförsyntheter | obestämd form |
| oförsyntheters | obestämd form genitiv |
| oförsyntheterna | bestämd form |
| oförsyntheternas | bestämd form genitiv |


