publicerad: 2015
ohövlighet
o|höv·lig·het
substantiv
~en ~er ohövlig
| Singular | |
|---|---|
| en ohövlighet | obestämd form |
| en ohövlighets | obestämd form genitiv |
| ohövligheten | bestämd form |
| ohövlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ohövligheter | obestämd form |
| ohövligheters | obestämd form genitiv |
| ohövligheterna | bestämd form |
| ohövligheternas | bestämd form genitiv |


