publicerad: 2015
oktagon
okta·gon
[‑gå´n]
substantiv
~en ~er • åttahörning, oktogon
| Singular | |
|---|---|
| en oktagon | obestämd form |
| en oktagons | obestämd form genitiv |
| oktagonen | bestämd form |
| oktagonens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| oktagoner | obestämd form |
| oktagoners | obestämd form genitiv |
| oktagonerna | bestämd form |
| oktagonernas | bestämd form genitiv |


