publicerad: 2015
okynne
o|kynne
substantiv
~t • lust till okynnigt handlande el. tilltag: av okynne
| Singular | |
|---|---|
| ett okynne | obestämd form |
| ett okynnes | obestämd form genitiv |
| okynnet | bestämd form |
| okynnets | bestämd form genitiv |


