publicerad: 2015
olycksprofet
o·lycks|pro·fet
substantiv
~en ~er • person som spår olyckor
| Singular | |
|---|---|
| en olycksprofet | obestämd form |
| en olycksprofets | obestämd form genitiv |
| olycksprofeten | bestämd form |
| olycksprofetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| olycksprofeter | obestämd form |
| olycksprofeters | obestämd form genitiv |
| olycksprofeterna | bestämd form |
| olycksprofeternas | bestämd form genitiv |


