publicerad: 2015
olägenhet
o|lägen·het
substantiv
~en ~er • nackdel, obehag, svårighet
| Singular | |
|---|---|
| en olägenhet | obestämd form |
| en olägenhets | obestämd form genitiv |
| olägenheten | bestämd form |
| olägenhetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| olägenheter | obestämd form |
| olägenheters | obestämd form genitiv |
| olägenheterna | bestämd form |
| olägenheternas | bestämd form genitiv |


