publicerad: 2015
ombrytning
om|bryt·ning
substantiv
~en ~ar ombryta
| Singular | |
|---|---|
| en ombrytning | obestämd form |
| en ombrytnings | obestämd form genitiv |
| ombrytningen | bestämd form |
| ombrytningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ombrytningar | obestämd form |
| ombrytningars | obestämd form genitiv |
| ombrytningarna | bestämd form |
| ombrytningarnas | bestämd form genitiv |


