publicerad: 2015
onus
onus
[o´nus]
substantiv
~et; pl. ~ • pålaga, börda, skatt
| Singular | |
|---|---|
| ett onus | obestämd form |
| ett onus | obestämd form genitiv |
| onuset | bestämd form |
| onusets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| onus | obestämd form |
| onus | obestämd form genitiv |
| onusen | bestämd form |
| onusens | bestämd form genitiv |


