publicerad: 2015
onyttighet
o|nytt·ig·het
substantiv
~en ~er onyttig
| Singular | |
|---|---|
| en onyttighet | obestämd form |
| en onyttighets | obestämd form genitiv |
| onyttigheten | bestämd form |
| onyttighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| onyttigheter | obestämd form |
| onyttigheters | obestämd form genitiv |
| onyttigheterna | bestämd form |
| onyttigheternas | bestämd form genitiv |


