publicerad: 2015
ordklyveri
ord|klyv·eri
[‑eri´ el. o`rd‑]
substantiv
~et ~er • spetsfundigt resonemang
| Singular | |
|---|---|
| ett ordklyveri | obestämd form |
| ett ordklyveris | obestämd form genitiv |
| ordklyveriet | bestämd form |
| ordklyveriets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ordklyverier | obestämd form |
| ordklyveriers | obestämd form genitiv |
| ordklyverierna | bestämd form |
| ordklyveriernas | bestämd form genitiv |


