publicerad: 2015
organiker
org·an·ik·er
[‑a´n‑]
substantiv
~n; pl. ~ • fackman inom organisk kemi
| Singular | |
|---|---|
| en organiker | obestämd form |
| en organikers | obestämd form genitiv |
| organikern | bestämd form |
| organikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| organiker | obestämd form |
| organikers | obestämd form genitiv |
| organikerna | bestämd form |
| organikernas | bestämd form genitiv |


