publicerad: 2015
orkestermusiker
ork·ester|mus·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ orkestermusik
| Singular | |
|---|---|
| en orkestermusiker | obestämd form |
| en orkestermusikers | obestämd form genitiv |
| orkestermusikern | bestämd form |
| orkestermusikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| orkestermusiker | obestämd form |
| orkestermusikers | obestämd form genitiv |
| orkestermusikerna | bestämd form |
| orkestermusikernas | bestämd form genitiv |


