publicerad: 2015
orrhöna
orr|höna
substantiv
~n ‑hönor • till höna 2 orre 1
| Singular | |
|---|---|
| en orrhöna | obestämd form |
| en orrhönas | obestämd form genitiv |
| orrhönan | bestämd form |
| orrhönans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| orrhönor | obestämd form |
| orrhönors | obestämd form genitiv |
| orrhönorna | bestämd form |
| orrhönornas | bestämd form genitiv |


