publicerad: 2015
ortos
ort·os
[‑å´s]
substantiv
~en ~er • ett ortopediskt hjälpmedel t.ex. vid frakturer
| Singular | |
|---|---|
| en ortos | obestämd form |
| en ortos | obestämd form genitiv |
| ortosen | bestämd form |
| ortosens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ortoser | obestämd form |
| ortosers | obestämd form genitiv |
| ortoserna | bestämd form |
| ortosernas | bestämd form genitiv |


